mandag 13. februar 2012
onsdag 8. februar 2012
Link!
Jeg vil bare legge igjen et innlegg fra en annen blogg fra ei jente som er utvekslingsstudent i Ohio. Hun skriver litt om hvordan det er i begynnelsen. Om forventningene før man reiser og hvordan det egentlig er der når man kommer. Check it out!
http://mhelis.blogg.no/1327295661_oisann_litt_masse_tek.html
http://mhelis.blogg.no/1327295661_oisann_litt_masse_tek.html
tirsdag 7. februar 2012
Internasjonal VS. nasjonal
Fram til nå har alt ved skolen jeg skal på, sett helt utmerket ut. Både for meg og for alle andre. Men jeg har lagt merke til en liten ting som kanskje ikke er like positivt...
Fra jeg sendte søknaden og til nå har jeg vekslet utallige mailer med forskjellig som har kontaktet meg, go de er veldig imøtekommende. De jeg har snakket med jobber i International Student Services (ISS) på skolen, og de er som regel internasjonale elever som tar mastergrad selv. Det er nettopp det jeg ikke liker.
Jeg reiser til USA for å bli kjent med amerikanske folk og amerikansk kultur. Jeg har selvfølgelig ikke noe imot å møte folk fra andre deler av verden, men det hadde gjort skolen godt å bruke noen av de amerikanske elevene også når de har kontakt med kommende elever. I spørreskjemaet jeg fikk angående romkamerat fikk jeg spørsmål om jeg ville være på rom sammen med en internasjonal elev, en amerikansk elev, eller om det var det samme. Jeg trykket helt klart på at jeg ville bo med en amerikaner (mange sier at de er veldig dramatiske, men det handler mye om hva man gjør det til selv også). Jeg kommer til å ha masse kontakt med internasjonale elever gjennom internasjonale eventer som skjer på skolen, folk i klassen og sånnt, men jeg føler at måten skolen presenterer alt på gjør at jeg blir overladet med internasjonalitet, noe som absolutt ikke er poenget med å komme til USA.
Jeg satser på at det kommer mer amerikanske mennesker inn i bildet etter hvert. Alt ser helmaks ut angående skolen, og det er egentlig ingenting å klage på så langt, det var bare noe jeg tenkte på. Kanskje jeg skal ta det videre til de også :)
Fra jeg sendte søknaden og til nå har jeg vekslet utallige mailer med forskjellig som har kontaktet meg, go de er veldig imøtekommende. De jeg har snakket med jobber i International Student Services (ISS) på skolen, og de er som regel internasjonale elever som tar mastergrad selv. Det er nettopp det jeg ikke liker.
Jeg reiser til USA for å bli kjent med amerikanske folk og amerikansk kultur. Jeg har selvfølgelig ikke noe imot å møte folk fra andre deler av verden, men det hadde gjort skolen godt å bruke noen av de amerikanske elevene også når de har kontakt med kommende elever. I spørreskjemaet jeg fikk angående romkamerat fikk jeg spørsmål om jeg ville være på rom sammen med en internasjonal elev, en amerikansk elev, eller om det var det samme. Jeg trykket helt klart på at jeg ville bo med en amerikaner (mange sier at de er veldig dramatiske, men det handler mye om hva man gjør det til selv også). Jeg kommer til å ha masse kontakt med internasjonale elever gjennom internasjonale eventer som skjer på skolen, folk i klassen og sånnt, men jeg føler at måten skolen presenterer alt på gjør at jeg blir overladet med internasjonalitet, noe som absolutt ikke er poenget med å komme til USA.
Jeg satser på at det kommer mer amerikanske mennesker inn i bildet etter hvert. Alt ser helmaks ut angående skolen, og det er egentlig ingenting å klage på så langt, det var bare noe jeg tenkte på. Kanskje jeg skal ta det videre til de også :)
lørdag 4. februar 2012
De har rom til meg!
Halo! Wie gehts?
Tysken er kanskje ikkje min beste side...
Torsdag betalte jeg depositum for rommet mitt, skrev under på romkontrakten (elektronisk), og svarte på et spørreskjema angående mine vaner. Tingen er at jeg kommer mest sannsynlig ikke til å bo alene på et rom. Det er veldig vanlig på College å få en romkamerat, og dermed har de spørreskjema der jeg blant annet svarer på når jeg pleier å legge meg, når jeg gjør lekser, om jeg er ryddig, og andre ting som er passende å spørre om. De vil jo at vi skal ende opp på rom sammen med noen vi liker og passer sammen med, slik at det i alle fall ikke krasjer helt. Takk å lov!
Jeg kan faktisk også ende opp på rom alene, men da må jeg til en hver tid være klar til å ta imot noen som kan bo sammen med meg. Skolen har en grense for hvor god man må være for å komme inn, og dersom noen som er dårligere enn kravet søker, betyr ikke det at de kommer inn selv om skolen har ledige plasser. De vil bevare standarden, og hvis det ender med at det er mindre elever enn fullt hus, så gjør de det (så lenge det ikke ender opp i bare tre elever eller noe sånnt). Dermed kan jeg ende opp alene på rom på grunn av at de kanskje ikke har noen til å fylle opp den ekstra sengen. Men det er lite sannsynlig :)
Listen minker. Videre skal jeg:
- Få legen til å fylle ut helsekjemaet
- Ta eventuelle vaksiner (vaksine for hjernehinnebetennelse skal på plass både med tanke på russetid og at jeg skal bo kollektivt)
- Levere inn vitnemål
- Kjøpe billetter
- Levere inn skjema om når og hvordan jeg kommer meg til Plattsburgh
- Sette opp budsjett
- Opprette konto i en amerikansk bank
- Pakke
God helg!
mandag 30. januar 2012
Visum, lån og California
Heyhey :)
På lørdag etter jobb satt jeg hele to timer for å fylle ut det elektroniske søknadskjemaet for visum. Det var ganske omfattende og mye å svare på, men spør du meg så var mye av det helt unødvendig også. Midt i søknaden kom det en god del sider med spørsmål man skulle trykke "ja" eller "nei" på. Der spurte de minst 10 spørsmål som hadde med terrorisme å gjøre, for eksempel "er du en terrorist?" og "har du støttet en terroristorganisasjon økonomisk?". Hvem svarer vel ja på slike spørsmål? Jeg fikk også spørsmål om jeg hadde hjupet noen å dø, enten mot eller med den personens vilje, og om jeg noen gang hadde kastrert noen... Merkelig...
Det neste steget er å komme på visumintervju på den Amerikanske Ambassade i Oslo. Avtalen er booket, og jeg skal være der 21. februar. Jeg har også avtalt med NORAM å komme inn til de, for de må hjelpe meg med å søke om lån og stipend til lånekassen, for det klarer jeg ikke selv på grunn av at mitt tilfelle er utenom det vanlige. Der skal jeg være 20. februar, så da har jeg to dager i Oslo i februar. Jeg skal faktisk til Oslo i mars også, men da er det sammen med skolen. Vi skal på stortinget og litt sånnt, då håper jeg på å få besøkt noen kompiser som studerer.
Ellers har forkjølelsen kommt for fullt. Øynene og nesen renner som bare det, og alt er helt tett. Til og med hørselen er redusert, så i dag kjøpte jeg antioksidanter og tran i håp om å bli frisk fort. Jeg skal også prøve å løpe av meg en del av det. Er ikke sikker på om det går, men jeg har klart det en gang før, så forhåpentligvis klarer jeg det en gang til :)
Så nå har jeg igjen å:
Hey og hå :)
På lørdag etter jobb satt jeg hele to timer for å fylle ut det elektroniske søknadskjemaet for visum. Det var ganske omfattende og mye å svare på, men spør du meg så var mye av det helt unødvendig også. Midt i søknaden kom det en god del sider med spørsmål man skulle trykke "ja" eller "nei" på. Der spurte de minst 10 spørsmål som hadde med terrorisme å gjøre, for eksempel "er du en terrorist?" og "har du støttet en terroristorganisasjon økonomisk?". Hvem svarer vel ja på slike spørsmål? Jeg fikk også spørsmål om jeg hadde hjupet noen å dø, enten mot eller med den personens vilje, og om jeg noen gang hadde kastrert noen... Merkelig...
Det neste steget er å komme på visumintervju på den Amerikanske Ambassade i Oslo. Avtalen er booket, og jeg skal være der 21. februar. Jeg har også avtalt med NORAM å komme inn til de, for de må hjelpe meg med å søke om lån og stipend til lånekassen, for det klarer jeg ikke selv på grunn av at mitt tilfelle er utenom det vanlige. Der skal jeg være 20. februar, så da har jeg to dager i Oslo i februar. Jeg skal faktisk til Oslo i mars også, men da er det sammen med skolen. Vi skal på stortinget og litt sånnt, då håper jeg på å få besøkt noen kompiser som studerer.
Ellers har forkjølelsen kommt for fullt. Øynene og nesen renner som bare det, og alt er helt tett. Til og med hørselen er redusert, så i dag kjøpte jeg antioksidanter og tran i håp om å bli frisk fort. Jeg skal også prøve å løpe av meg en del av det. Er ikke sikker på om det går, men jeg har klart det en gang før, så forhåpentligvis klarer jeg det en gang til :)
Så nå har jeg igjen å:
- Betale depositum for rommet mitt
- Skrive under på romkontrakten
- Få legen til å fylle ut helsekjemaet
- Ta eventuelle vaksiner (vaksine for hjernehinnebetennelse skal på plass både med tanke på russetid og at jeg skal bo kollektivt)
- Levere inn vitnemål
- Kjøpe billetter
- Levere inn skjema om når og hvordan jeg kommer meg til Plattsburgh
- Sette opp budsjett
- Opprette konto i en amerikansk bank
- Pakke
Hey og hå :)
tirsdag 24. januar 2012
Welcome to SUNY Plattsburgh!
Jeg har lenge ventet på en pakke fra skolen med alle papirene jeg trenger for å søke om visum, men den kom aldri. Jeg har lenge sendt mailer fram og tilbake med Katherine (Kate) fra International Student Services (ISS) på skolen, og hun sa at de hadde sendt pakken for en stund siden og at jeg kunne regne med at den hadde komt fram innen 10. januar. Vel, den kom litt senere for å si det sånn. Kate visste ikke at resepsjonisten hadde vært syk, så ventetiden ble litt forlenget...
Inni pakken var det en hau med ark jeg trenger for å komme meg videre, og jeg skal innrømme at noen av arkene er litt vanskelig å lese når de er fulle av kompliserte amerikanske ord.. Det er godt å ha google translate av og til :)
I går tok jeg det første skrittet videre - å betale SEVIS depositum på $200. Det er et depositum som må betales før man går videre med visumsøknaden. Møter man på ambassaden og ikke har bevis på at man har betalt depositumet, blir man avvist på øyeblikket.
Det jeg nå skal gjøre videre er å:
Mappen inneholder en god del ting som er hjelpsomme under prosessen med å komme seg til USA, og glede kommer seg snikende innpå hver gang jeg ser på mappen. Fy flaten, dette blir spennende!
Inni pakken var det en hau med ark jeg trenger for å komme meg videre, og jeg skal innrømme at noen av arkene er litt vanskelig å lese når de er fulle av kompliserte amerikanske ord.. Det er godt å ha google translate av og til :)
I går tok jeg det første skrittet videre - å betale SEVIS depositum på $200. Det er et depositum som må betales før man går videre med visumsøknaden. Møter man på ambassaden og ikke har bevis på at man har betalt depositumet, blir man avvist på øyeblikket.
Det jeg nå skal gjøre videre er å:
- Ringe ambassaden
- Betale depositum for rommet mitt
- Skrive under på romkontrakten
- Få legen til å fylle ut helsekjemaet
- Ta eventuelle vaksiner (jeg tviler på jeg mangler noen)
- Levere inn vitnemål
- Kjøpe billetter
- Levere inn skjema om når og hvordan jeg kommer meg til Plattsburgh
- Sette opp budsjett
- Opprette konto i en amerikansk bank
- Pakke (De informerer om at det kan bli så kaldt som -20 grader C. Takk og lov at jeg kommer fra et vinterland og ikke kommer til å ha et problem med det!)
Mappen inneholder en god del ting som er hjelpsomme under prosessen med å komme seg til USA, og glede kommer seg snikende innpå hver gang jeg ser på mappen. Fy flaten, dette blir spennende!
torsdag 12. januar 2012
Besøk fra South-Dakota
På tirsdag var jeg på Egon i Stavanger og møtte to som kom reisende fra South-Dakota til Norge. Han ene var en eller annen administrasjonsarbeider som hadde vært i Norge 12 ganger før denne gangen, og han andre var lærer i physical health og trener på cross country-laget. Det er egentlig ikke noe annet enn en løpegruppe.
Da Donn (han som jeg avtalte å møte med) ringte meg på søndag, foreslo han at vi kunne møtes på McDonald's eller Burger King. Typisk det, tenkte jeg, og foreslo at vi heller kunne møtes på en litt hyggeligere plass enn det, så det ble Egon. Den hyggelige mannen spanderte pizza og drikke på alle som mødte. Det var blant annet meg, en som går der nå, og tre andre som har gått før.
Jeg var der klokka fire og folk kom etter hvert. Jeg hadde forberedt en hel liste med spørsmål jeg kunne spørre for å gi inntrykk om at jeg vurderte skolen. Det var ikke nødvendig i det hele tatt! Da jeg kom begynte Donn å snakke i vei om skolesystemet, kostnadene, hvordan de bor, hva som skjer på fritiden, hva jeg kan være med på av fysisk aktivitet og andre aktiviteter og så videre. Han snakket helt til vi skulle spise, og da var han egentlig mest opptatt med å snakke med de andre (forståelig, med tanke på at han ikke hadde sett de på en stund), så det var ikke mulighet for meg å stille spørsmål. Han var utrolig ivrig på å "selge" skolen til meg og få meg til å takke ja til plassen, men da jeg måtte gå sa jeg at jeg skulle komme tilbake med svar til han og at jeg trengte litt tid på å tenke på det.
Jeg har takket ja til New York (som jeg har sagt før), så jeg bør vel egentlig sende Donn en liten beklagelig mail til han. Han var veldig påvirkende, og skolen virket helt topp, spesielt fordi jeg mødte folk som hadde godt og en som gikk der nå, så det gjorde at jeg var mer åpen for innflytelse, men jeg var ikke i tvil under møte på hvor jeg ville gå, og det var i New York. Jeg tok ingen bilder, det hadde blitt litt flaut med tanke på at jeg aldri kommer til å se dem igjen, men jeg hadde et fint møte med de, og de var utrolig inkluderende. Nesten litt påtrengende :-P
Da Donn (han som jeg avtalte å møte med) ringte meg på søndag, foreslo han at vi kunne møtes på McDonald's eller Burger King. Typisk det, tenkte jeg, og foreslo at vi heller kunne møtes på en litt hyggeligere plass enn det, så det ble Egon. Den hyggelige mannen spanderte pizza og drikke på alle som mødte. Det var blant annet meg, en som går der nå, og tre andre som har gått før.
Jeg var der klokka fire og folk kom etter hvert. Jeg hadde forberedt en hel liste med spørsmål jeg kunne spørre for å gi inntrykk om at jeg vurderte skolen. Det var ikke nødvendig i det hele tatt! Da jeg kom begynte Donn å snakke i vei om skolesystemet, kostnadene, hvordan de bor, hva som skjer på fritiden, hva jeg kan være med på av fysisk aktivitet og andre aktiviteter og så videre. Han snakket helt til vi skulle spise, og da var han egentlig mest opptatt med å snakke med de andre (forståelig, med tanke på at han ikke hadde sett de på en stund), så det var ikke mulighet for meg å stille spørsmål. Han var utrolig ivrig på å "selge" skolen til meg og få meg til å takke ja til plassen, men da jeg måtte gå sa jeg at jeg skulle komme tilbake med svar til han og at jeg trengte litt tid på å tenke på det.
Jeg har takket ja til New York (som jeg har sagt før), så jeg bør vel egentlig sende Donn en liten beklagelig mail til han. Han var veldig påvirkende, og skolen virket helt topp, spesielt fordi jeg mødte folk som hadde godt og en som gikk der nå, så det gjorde at jeg var mer åpen for innflytelse, men jeg var ikke i tvil under møte på hvor jeg ville gå, og det var i New York. Jeg tok ingen bilder, det hadde blitt litt flaut med tanke på at jeg aldri kommer til å se dem igjen, men jeg hadde et fint møte med de, og de var utrolig inkluderende. Nesten litt påtrengende :-P
tirsdag 3. januar 2012
South-Dakota
Jeg ble ringt av en mann som het Donn i dag, fra South-Dakota. Han ringte meg for å fortelle at jeg hadde kommt inn på Augustana College, så fortalte han en hel del om hvilke fordeler jeg ville ha ved å komme og studere der. Han prøvde selvfølgelig å overtale meg til å virkelig vurdere å si ja til den skolen.
Skolen virker bra, det er det ingen tvil om. Den ligger i en by med mange flere innbyggere enn i Plattsburgh, og skolen har en god del flere elever. Det som gjør at jeg stopper helt opp, er at Donn fortalte meg at de har masse historie med norske elever, og at de dette året hadde ca. 20 nordmenn som går på skolen. DET har jeg et problem med. Jeg reiser ikke til USA for å gå på skole sammen med masse andre nordmenn og for å bli kjent med de. Jeg flytter for å bli kjent med en "ny" kultur og for å bli kjente med amerikanske folk og folk fra andre deler av verden. SUNY Plattsburgh kan tilby meg dette, og der slipper jeg å gå på skole sammen med flere andre nordmenn. Desicion made.
Jeg fortalte ikke noe om at jeg har kommet inn i New York også, og at jeg har takket ja til de. Jeg har heller ikke tenkt å fortelle det på en liten stund. Donn kommer til Norge neste uke og er i Stavanger på tirsdag, så da skal jeg møte ham. Det er som mor sier; man møter alltid opp til et jobbintervju selv om man ikke har tenkt å takke ja til jobben. Det samme gjelder vel her, tenkte jeg :)
Skolen virker bra, det er det ingen tvil om. Den ligger i en by med mange flere innbyggere enn i Plattsburgh, og skolen har en god del flere elever. Det som gjør at jeg stopper helt opp, er at Donn fortalte meg at de har masse historie med norske elever, og at de dette året hadde ca. 20 nordmenn som går på skolen. DET har jeg et problem med. Jeg reiser ikke til USA for å gå på skole sammen med masse andre nordmenn og for å bli kjent med de. Jeg flytter for å bli kjent med en "ny" kultur og for å bli kjente med amerikanske folk og folk fra andre deler av verden. SUNY Plattsburgh kan tilby meg dette, og der slipper jeg å gå på skole sammen med flere andre nordmenn. Desicion made.
Jeg fortalte ikke noe om at jeg har kommet inn i New York også, og at jeg har takket ja til de. Jeg har heller ikke tenkt å fortelle det på en liten stund. Donn kommer til Norge neste uke og er i Stavanger på tirsdag, så da skal jeg møte ham. Det er som mor sier; man møter alltid opp til et jobbintervju selv om man ikke har tenkt å takke ja til jobben. Det samme gjelder vel her, tenkte jeg :)
**********
Nå er skolen i gang igjen etter en god juleferie med masse jobb. I dag fikk vi igjen psykologitentamen som vi hadde rett før jul, og resultatet skal jeg ikke klage over. En ting jeg la merke til med meg selv, er at jeg har lett for å tenke at "hvis dette ikke har gått så godt, så har jeg allerede kommet inn i New York. Drit i!" Det er en fin tanke dersom jeg har gjort en innsats til en prøve og resultatet ikke blir som forventet, men det kan også være en farlig tanke å hvile seg i. Jeg skal fremdeles gjøre min beste innsats på skolen slik at vitnemålet mitt blir så bra som mulig. Dersom jeg vil ta mer utdanning etter at jeg er ferdig å studere, er det mest sannsynlig vitnemålet fra vidregående som blir brukt til søknaden, og da nytter det ikke å ha et dårlig vitnemål. Det er akkurat som å drite seg ut ved ikke å ta påbygg etter å ha gått yrkesfaglig linje for å sikre seg generell studiekompetanse. Let's keep goin'.
Hello!
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å starte en blogg, men på grunn av at det er så mange som har spurt om jeg kan gjøre det, har jeg gjort det. Det blir liksom ikke det samme å twittre eller å være ekstra aktiv på Facebook. Det gir bare bilder og få ord, ikke opplevelser...
Prosessen med å komme seg inn på skole i USA har vært veldig langt. Jeg har jobbet med saken i minst 1 - 1 1/2 år. Jeg leste en gang mens jeg gjorde research, en artikkel om ei jente som skulle studere i England. Hun hadde gått gjennom ANSA. Da gikk selvfølgelig jeg også inn der for å se hva jeg kunne finne. Jeg ringte inn, og de henviste meg videre til NORAM, som jeg hovedsaklig har gått gjennom.
Noen av hovedproblemene med å studere i USA er at statens lånekasse ikke støtter det første året på grunn av at bacheloren i USA er 4-åring, og det første året er som tredje klasse allmenn på videregående i Norge. Det er også veldig dyrt å gå på college i USA. Det er mange som ikke gjør det på grunn av skolepengene, faktisk. Foreldre begynner som regel å spare penger til barnas høyere utdanning fra barna er små.
NORAM har en liste over 24 skoler som har forskjellige tilbud til søkerne. Mine kriterier var at det måtte være billig nok, og at jeg kunne begynne rett på det andre året, slik at min bachelor ble treårig, og slik at jeg ble støttet fra lånekassen gjennom hele studiet, og at utdannelsen var godkjent i Norge. Jeg kunne til slutt velge mellom tre skoler. Deriblant valgte jeg SUNY Plattsburgh som jeg nå har kommet inn på.
Videre består forberedelsene av å få visum til opphold i USA, jobbing på skolen for å få gode eksamensresultat og et godt vitnemål, og diverse andre forberedelser av papirarbeid som skal inn til skolen.
Prosessen med å komme seg inn på skole i USA har vært veldig langt. Jeg har jobbet med saken i minst 1 - 1 1/2 år. Jeg leste en gang mens jeg gjorde research, en artikkel om ei jente som skulle studere i England. Hun hadde gått gjennom ANSA. Da gikk selvfølgelig jeg også inn der for å se hva jeg kunne finne. Jeg ringte inn, og de henviste meg videre til NORAM, som jeg hovedsaklig har gått gjennom.
Noen av hovedproblemene med å studere i USA er at statens lånekasse ikke støtter det første året på grunn av at bacheloren i USA er 4-åring, og det første året er som tredje klasse allmenn på videregående i Norge. Det er også veldig dyrt å gå på college i USA. Det er mange som ikke gjør det på grunn av skolepengene, faktisk. Foreldre begynner som regel å spare penger til barnas høyere utdanning fra barna er små.
NORAM har en liste over 24 skoler som har forskjellige tilbud til søkerne. Mine kriterier var at det måtte være billig nok, og at jeg kunne begynne rett på det andre året, slik at min bachelor ble treårig, og slik at jeg ble støttet fra lånekassen gjennom hele studiet, og at utdannelsen var godkjent i Norge. Jeg kunne til slutt velge mellom tre skoler. Deriblant valgte jeg SUNY Plattsburgh som jeg nå har kommet inn på.
Videre består forberedelsene av å få visum til opphold i USA, jobbing på skolen for å få gode eksamensresultat og et godt vitnemål, og diverse andre forberedelser av papirarbeid som skal inn til skolen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)